Nerd is the new cool

http://preben.tumblr.com/

Dagfinn Lyngbø

http://www.youtube.com/watch?v=s2kRTXqkcgQ

:D

Genetikk i all simpelhet

Da var modul 3 i gang. Det store, altoppslukende tema: genetikk! Jippi. Det er lov til å diskutere hvor på skalaen over spennende ting genetikk ligger. Plasseringen har nok rom for forbedring. Men av og til glimter temaet til.

Det er altså slik at det er mye som har klaffet for at vi i det hele tatt har blitt født (de fleste av oss) med 46 velfungerende kromosomer. Noen har 45, og klarer sannsynligvis å holde seg i live med det. I det hele tatt så er det utallige ting som kunne gått galt under våres individuelle dannelser, og gjort at vi ble forskjellig fra våres nåværende selv.
Det finnes tre kromosomer, kromosom 13, 18 og 21, som vi kan klare å ha tre av i våre celler. Det normale og beste, er om vi har to av hver. For de av oss som som får tre eks. av en av de tre nevnte kromosomer, blir det litt rot i kroppens system, og man kan bl.a. få misdannelser av varierende grad. Denne tilstanden hvor man har tre av en kromosomtype kalles triosomi. Trisomi 13=Patau syndrome, trisomi 18=Edwards syndrom og triosomi 21= Downs syndrom.

Monosomi er hvis man bare har en av hver. Det skal våre gameter(sperm- og eggcelle) gjerne ha, slik at vi får utvekslet arvemateriale. To forskjellige typer av et kromosom, et fra faren og et fra moren, gir større mulighet for overlevelse. Jf. Darwins "survival of the fittest"-teori.

Fra deg av begeistring allerede?
Heh...
Det kommer kanskje mer om dette, vi får se. Det er i alle fall fint for meg å få repetert litt av ukens forelesinger. Kan jo gå endel mer i detalj om ønskelig. Tviler på det er så ønskelig.

Ha en god èn!

tilværelsens simpelhet

jeg sitter i stolen
det er en grønn stol
sånn med blonder på

jeg tenker på tilværelsen
det er en forunderlig tilværelse
sånn med sløyfe på

jeg tenker på ironien
det er en kjærkommen ironi
sånn med butterdeigskant

jeg tenker på butterdeig
det er en velsmakende deig
sånn med hjerterom i.

det var som alt dette kom til meg
der jeg satt i stolen min, den grønne, i dag

Bergen Reality

Så var det Danmark igjen

Så var jeg på plass i Odense. Det er deilig og avslappende. Endelig får jeg tid til å fikse småting, og nyte det Odense har å by på uten å ha lesepresset hengende over meg.

I dag har jeg vært i en gjenbruksbutikk, samt vært og kikket på den nye leiligheten jeg overtar 15. sept. I morgen stikker Espen, Samir, Henrik og jeg til Tyskland på dagstur. Det er bare 1,5 timer unna. Så da passer det fint med en dagstur.

I begynnelsen av august dro jeg til Bergen for å besøke Olav. Da bilen til Kristines familie plutselig fikk motorproblemer, stakk hun også innom Bergen rett som det var.
En veldig fin tur, og sannsynligvis sommerens hyggeligste dager.


Legger ved litt bilder fra Bergensturen min :




Jeg traff en tidligere lærer.



Olav sovnet på gresset sånn at han ble rød rundt øyet.



Olav testet om kameraet mitt kunne ta bilder av seg selv. Det kunne det. Olav er spent og gjør seg kjekk.



Jeg ga ordre, og de lyttet...




Idyll.



Noen ganger er man smartere enn alle andre.



Velfortjent pust i bakken med ny bukse og nye sko i handleposene.



Jameson-gliset.

Kapittel 2

Den mjuke sumarvinden, smaug seg inn gjennom glipa mellom vindauga og karmane, traff meg lett, på kinnet, og stod i ein herleg kontrast til stormen som herja inni meg.
-Korleis kjem du deg dit?
Det rynka i meg, ein eller anna plass. Stille. Roleg.
-Naudsynt å vere så framtidsretta?
Eg nærmast glefsa.

-----
Ho var slik som eg meinte ei nærast skulle vere. Nærasten min. Lærd og varm. Klok og god. Kva meir kunne eg be om? Ingen verdas ting.
-----

-Til å vere berre 16, synes eg du sym i høgare vatnstand enn innhaldet i hovudskåla di tillat.

Han synast ho "sym i"... SYM! Høgare vatnsta...
Nei, dette blei for dumt. Dette blei alt for dumt.

-Kutt! Kutt, kutt, kutt. Dette går ikkje. Vi stryk den replikken der. Han har jo faen meg ikkje sjølvtillit guten. Eit augeblikk er han ein desperat og pubertal gut, så i neste forvandlar vi han til ein sjølvsikker idiot. Tilbake til toppen, og Roar; intensitet! Eg vil bevare idioten. Du vil for alt i verda ikkje miste ho! Aldri i livet har du kjent ein SÅ stor klump i magen din. Den veier 40 kg, minst! Og ho har vært hyggeleg nok til å levere den så ubeskriveleg langt inn i magen, mellom innvolane dine. Føl på det. Smak det! Du forsøkar å helde ho tilbake, men prøvar samstundes å skjule det. Flau Roar, vær flau!

-Vi prøv med "bla, bla, bla... Eg tenkte berre i grunn på kor viktig transporten er om ein skal til ein anna plass".
Action!

-----

Ingen verdas ting. Ikkje om noko meir kunne eg be. Eg visste det. Så altfor godt. Eg visste det i Roma óg. Før klumpen. 40 kg. Så Roger. Helvetes Roger Leveron. Stakars fyr. Eg visste det ikkje var hans feil, men han var der. Han var der, då. I minuttet, sekundet. Då! Verda som fall saman med ein stor fanfare. Eit avslutningsnummer som gjekk galt. Sjølvrealisering, etterfølgt av destruksjon av sjølvet.

Nærasten er der no. Ho ser. Ser på meg. Rufse, rufse. Rufse i håret mitt. Det veit ho eg likar.
Kvifor har eg denne klumpen i magen?